[1] Den første kryssingen av Grønland: Fridtjof Nansen 1888 Av Nils U. Hagen Fotos: Stein P. Aasheim Prolog Høsten 1887 kom en søknad på bordet til det akademiske kollegium ved Uni- versitetet i Oslo, skrevet av den 26 år gamle konservator ved Bergen museum, Fridtjof Nansen. Søknaden ble innledet slik: Det er min hensikt til sommeren at foretage en reise paa ski over Grøn- lands indlandsis fra østkysten til vest- kysten.1 Ingen falsk beskjedenhet, ingen tvil om egne krefter, rett på sak. Nansen søkte universitetet om pen- gestøtte til ferden. Han fikk ingenting. Men over Grønland kom han. Hvordan kunne en ukjent konserva- tor fra et land uten polare ekspedisjons- tradisjoner få den ville ide å prøve noe intet menneske hadde klart, og attpå til gå til verket med den største tiltro til seier? La oss nøste tråden fra begynnelsen. Nansen og »Viking« Fridtjof Nansen fikk sin første arktiske erfaring langs østkysten av Grønland om bord i selfangeren »Viking« i 1882, en ferd som kom til å bestemme mangt og mye i livet hans, bare 21 år gammel. Universitetet ønsket å undersøke dyreli- vet i Nordishavet, og så seg om etter en fagmann som var villig til å mønstre på en fangstskute. Fridtjof Nansen, zoolo- gistudenten som hadde nyttet hver ledig stund i oppveksten til jakt og fiske, stod fram i det rette øyeblikk. Ferden ble en skjellsettende utfor- dring for studenten i møte med dyreliv, temperaturforhold og havstrømmer som alt var nytt og uutforsket, og jege- [2] J"" "*" 1'" '•>*>£-' ;;_- r» , \~ *- ' " 'T, !w* •* -" '''***"^' »»^ •>* ~ *"-<"vi*5?'-f T£SS?^^MsE2IÉ5&8r*kJiSv ^ Nansens leirplass hundre år senere. Varden er reist i nyere hadde kommet tilbake fra Grønland, og funnet gode forhold for skiløping på innlandet. Ideen stod med ett klart for Nansen: Det slog ned i mig som et lyn: en ekspedition paa ski gjennemtrænger Grønland fra kyst til kyst. Planen var færdig, saaledes som den senere blev fremsat og udført.4 Nansen omtalte planen for første gang i et brev fra 1884. Her foreslo han en fel- les dansk-norsk ekspedisjon til østkysten hvor danskene skulle undersøke østky- sten, mens nordmennene gikk gå på ski over til vestkysten.5 Planen kom foreløpig ikke lenger enn til Nansens hode for arbeidet i Bergen kom fullt og helt til å tå hans tid frem- over. Etter flere mindre vitenskapelige studier tok Nansen fatt på hovedarbei- det, mikroskopiske studier av nervesy- stemet hos laverestående sjødyr. Arbei- det ble til en doktorgrad som han for- svarte våren 1888, bare noen uker før han la ut på Grønlandsferden. Nansen møtte liten forståelse for sin teori om isolerte nerveceller i nær kontakt, men i dag har arbeidet gitt ham plass i viten- skapshistorien som en av neuronteori- ens grunnleggere.6 I bergensårene trer Nansens dimen- sjon fram for oss. Han tok fatt i et felt der det var lite veiledning å finne i nor- ske miljøer, og han endte opp med en teori norske fagfolk knapt forstod. Han kom til Bergen høsten 1882 som en 7 [4] Nansen og hans menn. Foran fra venstre: Nansen og Dietrichson. Bak fra venstre: Ravna, Sverdrup, Kristiansen og Balto. ufaglært 21-åring. Fem år senere besatt han solide kunnskaper i zoologi og mi- kroskopisk anatomi, og kunne vise til betydelige resultater fra utforskningen av nervesystemets struktur.7 Dertil gjel- der det målrettet arbeid i og for seg. Selv om Fridtjof Nansen hadde utvilsomme anlegg for forskning, lå ikke hans hjerte bak mikroskopet innenfor museets tyk- ke vegger. Han taler om livet som iler forbi med damp, mens de store oppga- ver venter ute i det fjerne...8 Sist, men ikke minst merker vi igjen den selvbe- visste Nansen. I brev til faren gir han klart uttryk for at premissene for det vi- tenskapelige arbeidet ønsker han å legge selv, ubundet av andre.9 Arbeidet ved museet i Bergen bar der- for bud om en sterk personlighet med original fantasi, stor arbeidskapasitet og vilje til å fuliføre en oppgave. Dertil: Fridtjof Nansen stilte ikke sitt lys under en skjeppe. Han ønsket å være den frem- ste blant likemenn. Hva mon en slik person kunne utrette på den rette hylle? Nansen og Peary Med doktordisputasen våren 1888 var pliktløpet definitivt slutt for Fridtjof Nansen. Han forlot Bergen, og vendte aldri tilbake til neurohistologien. Liten forståelse hadde han funnet hos norske fagkolleger - og arktis lokket stadig ster- kere. Opplevelsene på »Viking«-ferden hadde vært så grunnleggende i pakt med Nansens egen natur at polarfeberen hadde bitt seg fast i sinnet. [5] Nansens efterfølgere hundre år etter. Fra venstre: Toftdahl, Eliassen, Aasheim og Hagen. Høsten 1887 tok Nansen for alvor fatt på å forberede Grønlandsferden. Ideen hadde nå modnet hos ham i fem år. Li- kevel er det påfallende at han nettopp den høsten satte i gang, for derved gav han seg selv et dobbeltarbeid så kreven- de at det knapt var til å makte selv for en mann med Nansens kapasitet. Forberedelsene kom nemlig midt oppi det avsluttende arbeidet med dok- toravhandlingen. Det måtte være innly- sende at så omfattende arbeider på sam- me tid kunne skade hverandre, og Nan- sen så da også en gang at han heller ville ha en førsteklasses utrustning enn en førsteklasses avhandling. Hvorfor utsat- te han ikke forberedelsene til ferden inntil avhandlingen var vel i havn? Det er nærliggende å anta at Nansen oppfat- tet situasjonen slik: Å utsette Grøn- landsferden kunne innebære at han ble nummer to over isen, og det ønsket han minst av alt. Da heller tå lettere på av- handlingen. På denne tiden stod nemlig en sterk utfordrer fram på den arktiske scenen, Robert Peary. I 1886 hadde Peary sammen med dansken Maigaard nådd et godt stykke innover isen med utgangspunkt i Disko- bukta. Lengdeberegningen er noe uklar, men de kan ha vært ca. 150 km inne på isen. Ifølge Peary selv var turen bare en rekognosering for senere fremstøt.10 Poenget for Nansen må imidlertid ha vært at Peary nådde langt fullstendig uten arktisk erfaring og med mangelfull utrustning. Det var all grunn til å tå en slik utfordrer alvorlig. [6] • -\ l Nansen-utstyret. Fra venstre: Toftdahl, Eliassen, Aasheim og Hagen. Dersom Nansen ville bli nummer en over Grønland, var det altså på tide å sette fortgang i planen.11 Nansen og Gamel I november 1887 sendte Nansen som før nevnt søknad til Universitetet i Oslo om økonomisk støtte til ferden. Han hadde nå gått vekk fra sin tidligere ide om en felles norsk-dansk ekspedisjon, og i søknaden la han tvert imot vekt på at ekspedisjonen tvers gjennom skulle være norsk. Han appellerte ytterligere til det nasjonale sinnelag ved å peke på at Norge bare i liten grad hadde bidratt til den arktiske forskningen. Nansen søkte om 5000 kr., og det akademiske kollegium var velvillighe- ten selv. Men saken måtte sendes videre til regjeringen, og der nyttet ingen na- sjonal appell. Nansen fikk nei. For man- ge var det ikke som trodde på hans plan, og i en avis ble det hevdet at det ikke var noen grunn for det norske folk til å be- tale en privatmanns forlystelsesreise til Grønland. I et vittighetsblad i Bergen kunne man lese følgende: »I juni måned førstkommende giver konservator Nan- sen opvisning i skiløb med lengdehop på det indre af Grønland. Faste sidde- pladse i sprækkerne. Returbiljet unød- vendig.«12 Redningen kom fra Danmark. Pro- fessor Amund Helland hadde i det nor- ske Dagbladet rykket ut med et sterkt forsvar for Nansen og hans plan, og 10 [7] I fint driv over innlandet. På en god dag klarte vi 30-35 km. denne artikkelen ble referert i det dan- ske Morgenbladet 1. januar 1888. Re- daktøren føyde til at den danske regje- ringen burde bidra til å finansiere ekspe- disjonen. Hjelpen kom likevel ikke fra det offisielle Danmark, men fra privat hold. Etatsråd Augustin Gamel tok seg nemlig Morgenbladets kommentar ad notam, og i Gamels privatarkiv gjenfin- nes artikkelen med Gamels påskrift: »Dette Blads Nummer gav mig Ideen til at støtte Nansens Expedition.«13 Gamel hadde tidligere støttet den danske Dijmphna-ekspedisjonen i Kara-havet 1882-83, og han tilbød Nansen de 5000 kr han trengte - med en liten baktanke: »Da Ekspeditionen gjælder Grønland saa tør jeg haabe, at Norske og Danske kunne forene sig om dens Udførelse, og at, i et heldigt Tilfælde, en ringe Del av Æren herfor ogsaa tør falde mit Fædre- land til del.«14 Nansen kjente ikke Gamel, men had- de ingen betenkeligheter med å motta tilbudet. Dermed ble Nansens gamle plan om en felles norsk-dansk ekspedi- sjon på et vis realisert. Etter at ferden vel var gjennomført, ble Nansen kriti- sert fra nasjonalsinnet norsk hold for å ha mottatt økonomisk støtte fra utlan- det. Men stilt overfor den motstand han møtte i Norge før ferden, var det ikke rart at Nansen tok pengene der de var å finne - i Danmark. 11 [8] Nansens plan Ved søknaden til universitetet om pen- gestøtte var Nansens plan blitt kjent, men i sin helhet ble den først offentlig- gjort i det norske tidsskriftet »Naturen« i januar 1888. Grunntrekkene er de sam- me som i brevet fra 1884, og fullt utar- beidet var planen slik: Med en liten gruppe sterke skiløpere ville Nansen i begynnelsen av juni 1888 om bord på en selfanger trenge inn mot østkysten på omkring 66 grader n. bredde. Dersom skuta ikke klarte å forsere isen og nå ky- sten, skulle ekspedisjonsmedlemmene forlate skuta og tå seg fram over isen til fots og trekke lette båter med seg for å kunne sette over åpent vann. Vel i land skulle kursen settes mot Kristianshåb. Nansen reknet med å tilbakelegge 20 til 30 km om dagen, og hele ferden skulle derfor ikke tå mer enn en måned. Pro- vianten skulle trekkes på sleder.15 I artikkelen nevner Nansen intet om trekkdyr. Han vurderte likevel både hunder og reinsdyr og var innforstått med »den totale bruk« av trekkdyrene, dvs. bruke dem så langt som mulig, og deretter skulle de slaktes og spises. Dette gjaldt også hunder. Den som ikke klarte å spise hundekjøtt, egnet seg ikke på en arktisk ferd, hevdet Nansen. Men han klarte ikke å få fatt i gode sledehunder på den korte tiden han hadde til rådig- het, og reinsdyrene viste det seg umulig å få fraktet til Grønland. Underveis til østkysten gjorde han et siste forsøk på å skaffe seg trekkhjelp da han tok med en hest fra Island. Men hesten måtte avli- ves før de nådde kysten. Dermed måtte Nansen og hans kamerater bite i det sure eplet og selv være trekkdyr. Artikkelen i »Naturen« vakte sterk reaksjon i flere land, og mange, både blant folk flest og autoriteter på arktis mente at planen var galskap. Den alvor- ligste innvendingen gjaldt landingen på østkysten hvor drivisen gjennom histo- rien hadde hindret så godt som et hvert forsøk på å komme i land. En av de få ekspedisjoner som i kontrollerte former hadde klart å bryte gjennom isen i det området Nansen hadde sett seg ut, var Nordenskiold med jerndamperen »So- fia« i september 1883. Forsøk tidligere på sommeren hadde isen satt en stopper for. Men Nansen kunne ikke vente til høsten. Han ønsket å krysse innlandet midtsommers. Advarslene var mange, og den danske Grønlands-kjenneren Carl Ryder skrev i Nationaltidende at landstigningen ville bli den kritiske fa- sen »... hvor et Uheld lettest og føleligst kan ramme Expeditionen.«16 Nansens ide brøt altså med tidligere praksis. Vestkysten hadde vært utgangs- punktet for alle krysningsforsøk før 1888. Men ideen var ikke ny. 11859 had- de f. eks. en amerikaner prøvd å komme inn til østkysten for å undersøke om en telegrafkabel kunne føres den veien fra Europa til Amerika, men skipet kom ikke gjennom isen. Nye forsøk året etter ble også mislykket. I 1871 utgav Robert Brown sin beretning om Edward Whympers 1867-ekspedisjon hvor Brown hadde deltatt. Brown pekte her på den opplagte fordel ved en ferd fra øst mot vest; man reiser mot bebygd land, og kan derfor klare seg med pro- viant for en veg.17 I forbindelse med Gustav Holms konebåtekspedisjon til østkysten 1883-85 reiste også den dan- 12 [9] Navigering med lommesekstant å la Nansen. Den kunstige horisonten - kvikksølvet - er plassert i et lite hus som beskytter mot vind og vær, slik som også Nansen hadde. Glassplatene står rettvinklet i forhold til hverandre for å unngå uheldig lysbrytning. ske kaptein Andreas Hovgaard tanken om en øst-vestferd, men det ble med tanken.18 Nansen pekte på en annen for- del ved å starte på østkysten: Hvor lite fristende måtte det ikke fortone seg å gi opp og vende tilbake til ubebodd land! Da Nansen flere år senere lå fram pla- nen om nordpolferden, trakk han paral- lellen til Grønland: »Under min ekspe- disjon til Grønland viste jeg at det er absolutt mulig å udrette noe når man ikke har retrettmuligheter, for den gang brente vi våre skip bak oss, og på tross av dette kom vi over Grønland.«19 Kanskje kunne Nansen ha sagt: På grunn av dette kom vi over Grønland. Gjennom Nansens bok om ferden, »Paa ski over Grønland«, får vi inntrykk av at den kompakte majoritet dømte Nansen nord og ned da planen ble kjent.20 Så galt var det faktisk ikke. Selv om kritikken var sterk og støttene ikke overvettes mange, er det verdt å merke seg at flere Grønlands-kjennere var nøkternt positive. Maigaard som hadde været med Peary i 1886, mente at planen var mulig å gjennomføre. Det samme mente faktisk Ryder, selv om han pekte på østkysten som den store faren. I det hele tatt var danskene - både de med arktiske erfaring og penger (!) - en langt bedre støtte for Nansen enn nordmenn. I rekken av arktiske eksperter som men- te at Nansens plan hadde noe for seg, må også nevnes tidens store auroritet på Grønland, Adolf Nordenskiold. Skep- 13 [10] Skiskoen var av mykt reinskinn, og skibindingen bare et par lærremmer. tisk var han i første omgang, men Nan- sen klarte å vinne ham for saken. Ikke minst dette oppmuntret Nansen til å brøyte seg fram gjennom all annen mot- gang. Nansen og hans menn Ble planen av mange betegnet som ha- sardiøs, var det likevel nok av folk som ville delta. Nansens hovedkrav var å finne gode skiløpere, og heller ikke ville han at deltakerne skulle være gift. Mel- lom 30 og 40 år så han som den beste al- deren - selv var han 27! Nansen ble stående ved disse fem: Otto Sverdrup, 33 år, fra Bindal i Nordland. Sverdrup var også en erfaren sjømann, og valget skulle vise seg å være svært klokt, både på Grønlandsferden og senere ekspedi- sjoner. Sverdrup ble skipsfører på den første »Fram«-ekspedisjonen (1893-96), og på den andre ferden med »Fram« var han ekspedisjonsleder. Oluf Dietrich- son, 32, var fra Skogn i Trøndelag, ut- dannet navigasjonsoffiser og svært erfa- ren skiløper. Alene hadde han bl. a. gått på ski fra Tynset i Østerdalen til Tele- mark. Med disse to hadde Nansen sikret seg folk som kunne sjømannskap og na- vigasjon. Dertil ville Nansen gjerne ha en brekyndig mann med, men forgjeves lette han etter den rette. Kanskje var ikke betingelsene fristende nok: »Fri udrustning, foruten et sett gode vad- melsklær og godt bytte af ull underklær som De selv måtte bringe med, fri reise, fritt underhold, samt når De kommer hjem, sannsynligvis i oktober eller no- 14 [11] vember, en belønning af omkring 3- 400 kroner.«21 I stedet ble tredjemann den bare 24 år gamle Kristian Trana, født og oppvokst ved Steinkjer i Trønde- lag. Han hadde vesentlig ernært seg som skogsarbeider, men var heller ikke uten sjømannserfaring. På den tiden mann- skapet ble valgt ut, hadde Nansen fortsatt planer om å bruke reinsdyr til å trekke sledene. Derfor ville han gjerne ha med et par fjellsamer som var vant med den slags dyr. Dessuten hadde samer godt ry på seg for sin stedsans og som skiløpere fra en tidligere Grønlandsekspedisjon. En avtale med to samer ble også inngått, ordnet via mellommenn i Finnmark. Resultatet ble ikke helt slik Nansen had- de forventet. Til hovedstaden ankom nemlig den 26 år gamle fastboende Ka- rasjoksamen Samuel Balto, og den 45 år gamle flyttsamen Ole Ravna, gift med fem barn. Ingen av de to hadde den minste anelse om hva de hadde lagt ut på - annet enn at de var lovet 800 kr. i lønn. Nansen var svært skeptisk, men det var for sent å gjøre vendereis. Same- ne måtte bli med, selv om reinsdyrene ble droppet. Efter ferden fikk Balto godt skussmål av Nansen som en ivrig og ar- beidsdyktig kar, og også Ravna kom han til å holde av selv om »... det var sjelden, man saa ham tage sig noget fore, uden han blev direkte opfordret dertil.«22 Mang en ekspedisjon har lidd neder- lag fordi samholdet i laget har sviktet. Når det røyner på, hjelper ikke det beste til I en periode var ising under ski og kjelkemeier et problem. Her er kjelken snudd på hodet, og vi smører med stearinlys. Annen skismurning var det ikke lov å bruke I 15 [12] tekniske utstyr dersom den mentale utrustning ikke er tilstrekkelig. Et jevnt lag, samkjørt og psykisk vel forberedt til oppgaven har de beste sjanser for å lyk- kes. Nansen stilte på startstreken med et høyest uensartet mannskap uten tid til samtrening og motivering. Knapt nok Nansen selv hadde vel noe mer enn viss formening om hva det hele dreide seg om. Nansen på østkysten Tidlig på sommeren 1888 dro Nansen med sine fem menn til Island hvor de gikk om bord i den norske selfangeren »Janson« som skulle tå dem med til østkysten av Grønland. Den 11. juni fik de for første gang land i sikte, men ski- pet var ikke i stand til å komme gjen- nom isen. I midten av juli gjorde de et nytt forsøk på at gå inn til kysten, men også nå forgjeves. Da satte Nansen i verk den planen han hadde fått om bord på »Viking« seks år tidligere, og den 17. juli gikk ekspedisjonens medlemmer seierssikkert i to livbåter for på den maten å arbeide seg gjennom pakkisen. En stund var fremdriften god og alt så ut til å gå bra, men plutselig skjedde det som Carl Ryder hadde forutsagt så lett kunne inntreffe - den ene båten ble øde- lagt av isen. Nansen sier selv at »denne knækkede baad afgjorde vor skjæbne.«23 De måtte opp på et isflak for å reparere, et arbeid som tok noen timer. I løpet av denne tiden ble de ført inn i en kraftig sørgående strøm som det var håpløst å slåss mot. De måtte følge det rådet vi hører om i Kongsspeilet, et av middelal- derens berømte skrifter som bl. a. fortel- ler om farene ved å seile langs østkysten av Grønland: »Men det middel har de alle grepet til som er kommet i denne skruisen: de har tatt småbåtene og dratt dem med seg opp på isen, og slik har de søkt til lands. Men havskipet og alt an- net gods er blitt tilbake og ødelagt. Noen har holdt til ute på isen i fire-fem dager og noen enda lenger før de har nådd land.«24 Men Nansen kom ikke til lands hver- ken etter fire eller fem dager. I hele 12 dager drev de sørover, og dramatikken toppet seg natten til den 20. juli. Isflaket med leiren var da i ferd med å drive ut i brenningen, og nødløsningen ville være å gå i båtene i et desperat forsøk på å berge livet. Men i siste øyeblikk grep en motgående strøm fatt i flaket, og førte det innover mot land - »Sverdrup sagde, det saa ud, som om en usynlig haand skulde have ført det.«25 Den 29. juli stod de velbjerget i fjæresteinene etter å ha blitt ført 475 km sørover. Mye verdifull tid var gått tapt, og det var sikkert fristende å fortsette sørover til boplassene ved Kap Farvel, overvin- tre der og prøve innlandsisen neste som- mer. Vi har Nansens egne ord for hvordan avgjørelsen ble tatt: Hvis jeg hadde spurt mine to lapper, var jeg sikker på svaret - det vilde ha vært »syd« under enhver omstendig- het; men hvis jeg hadde spurt mine landsmenn, var jeg likeså viss på at svaret vilde blitt »nord«, —. Imidler- tid ble ingen av partene spurt; da vi var kommet på innsiden av isen, satte vi kurs nordover med båtene uten noen ordre.«26 16 [13] Leir på innlandsisen. Snøfokket gjorde ofte livet surt. Etter at ferden lykkelig var avsluttet, skrev Nationaltidende i København: »Ett punkt i ekspeditionens historie må der imidlertid peges hen på, og det er det øyeblikk da Nansen efter å ha reddet sitt og sine ledsageres liv, lander på Østkysten og i stedet for å gi tapt og dra sydetter til de bebodde steder omkring Kap Farvel, tvertimot da først begynder sin egentlige virksomhet.«27 I dobbelt forstand er landgangen på østkysten Grønlandsekspedisjonens dra- matiske høydepunkt. Neppe var de se- nere så nær på å bli knekket av maktene. Uten den usynlige hånd Sverdrup opp- levet, hadde verden trolig aldri sett Fridtjof Nansen og hans menn igjen. Dertil: Bestemmelsen om umiddelbart å snu nordover da de etter megen kamp hadde nådd land, med høststormer, kor- tere dager og tiltagende kulde i vente, er ferdens psykologiske klimaks. Gjennom denne avgørelsen trer Fridtjof Nansen fram i all sin velde, lederen med blikket vendt kun en vei - fremad. Det ekspe- disjonen måtte ha manglet av motiva- sjon og samkjøring, tok den i fullt monn igjen ved å bli kjørt i stramme tøyler un- der full lydighet. Hadde driften sørover mellom isfla- kene i hard vind og strøm bragt ekspe- disjonen til dødens terskel, var det isfjell som på ferden nordover langs landet skapte de alvorligste problemene. Flere ganger unngikk de med nød og neppe å bli truffet av flak som løsnet fra store isfjell. Eskimoleire fantes på flere steder, men særlig mye hjelp var det ikke å få av 17 [14] dem. Nansens trebåter viste seg å trenge bedre fram i isen enn eskimoenes ko- nebåter. Gode råd og vink om seilleden hadde de innfødte heller ikke mye av. Nansen hjalp seg først og fremst med det kartet dansken Gustav Holm hadde utarbeidet under konebåtekspedisjonen fra 1883 til 1885 da Holm kartla kysten helt nord til Angmagssalik. Uten Holms pionerarbeid ville det neppe vært mulig å trenge fram nordover, har Nansen selv sagt. Nansen valgte å starte skiferden fra Umivik fordi her gav lave kystfjell lett adgang til innlandsisen, avstanden til Kristianshåb virket overkommelig, og endelig: høsten var så nær at de kunne ikke bruke mer tid på å ro nordover. Den 10. august nådde de Umivik, etter å ha rodd nordover i 12 dager. Nansen og mennfør ham Grønlands innlandsis var langt fra ukjent på Nansens tid. Modige menn hadde forsøkt å erobre den gjennom 150 år. Fremstøtene var kommet i to perio- der, den første på 1700-tallet hvor moti- vene dels var av økonomisk art, dels hadde sammenheng med misjonen. Bergenskompaniet, det kommersielle grunnlaget for Hans Egedes virksom- het, anmodet allerede i 1723 Rådet i Grønland om å foranstalte en ekspedi- sjon til innlandet for å lete etter skog og mineraler. Dessuten mente man på den tiden at den såkaldte østbygda, den ene av de to norrøne bosetningene, hadde ligget på østkysten. Levde det ætlinger etter de gamle nordmenn der, hadde misjonen funnet nytt land. Som for- mann i Rådet svarte Egede at en ferd Det var tungt å presse seg mot vinden. Stort mer enn l km i timen klarte vi ikke på dager som denne. over innlandsisen anså han for umulig, og noe forsøk den gangen ble da heller ikke gjort. Ideen om å krysse innlandet for å fin- ne østbygda ble tatt fram igjen allerede i 1728, og nå var det øverste myndighet i København som tok initiativet. Den nyutnevnte guvernør for Grønland, Claus Enevold Paars ble pålagt å tå seg over isen til østbygda for å se om det fortsatt var liv der. Egede advarte igjen, og pekte bl. a. på problemet med å føre tilstrekkelig proviant. Men hester og menn ble sendt opp fra Danmark for å sette planen i verk, og i 1729 la Paars i vei med en liten militæravdeling for- trinnsvis utstyrt med whisky og gevæ- rer. Tilårskommen og total uten erfa- ring med forholdene kom han ikke lenger enn til bunnen av Ameralikfjor- 18 [15] den hvor han betrådte isen lenge nok til å fyre en salutt og drikke kongens skål. Deretter returnerte avdelingen gjennom den samme dalen som Nansen 150 år se- nere brukte på nedstigningen fra isen. Midt oppi de danske myndigheters urealistiske ekspedisjonsplaner og Ege- des nøkterne advarsler trådte en mann fram med en radikal ide. I forbindelse ned Paars ekspedisjon foreslo nemlig kapteinløjnant Trojel i en innberetning til kongen »at nogle unge, friske norske Folk, som var vant til at løbe til Fjælds paa Skytteri, om Vinteren med Skier, kunde rekognoscere en god Del af Landet paa alle Sider.«28 Men Trojels ord ble ikke hørt. Fire år senere ble Trojels ide gjenopp- livet av nordmannen Mathis Jochims- sen. I tre år fra 1729 hadde han opp- holdt seg på Island som kongens utsen- ding for å studere nasjonaløkonomiske forhold i felten, og hadde i den anled- ning reist »over brennende berg, gjen- nom strie åer og elver, over ville heder og snøfjell.« I motsetning til Paars had- de altså Jochimssen en viss erfaring med å tå seg fram over snø og is. Kanskje var det bakgrunnen for hans forslag til myndigheterne i København datert april 1732 om å utforske Grønland for bl. a. å finne østbygda. Til isvandringen ville han bruke reinsdyr og markere veien over isen med snøvarder. Tre unge Kokken i arbeid. Nansens kokeapparat bestod av to kjeler over hverandre. Vi kokte i den øverste og smeltet samtidig snø i den underste kjelen. 19 [16] Nansens kokeapparat. Den underste kjelen får var- me direkte fra brenneren, mens varme blir ført i rør opp under den øverste kjelen (i senter av den nærmeste kjelen sees en lys ring som er overkant av røret). nordmenn ønsket han på ferden, dyk- tige skiløpere og vel vant med reinsdyr. Forslaget er påfallende likt Nansens plan 150 år senere. Men myndighetene bifalt langt fra ideen i sin helhet, for hverken skiløperne eller reinsdyrene fikk Jochimssen anledning til å tå med seg. På tross av motstanden dro Jo- chimssen til Grønland i 1732, men ski- ferden prøvede han seg aldri på. I stedet dro han langs kysten for på den maten å komme østover, men heller ikke det lyktes. I 1733 vendte han hjem igjen fra Grønland uten å ha realisert sine store planer.29 Den eneste vi hører om som skal ha brukt ski innover isen på denne tiden, er »en skipper« omtalt i Johan Andersens bok »Nachrichten von Island, Grøn- land und Strasse Davis«, først utgitt i Hamburg i 1746. Skipperen forsøkte på alle mater å trenge innover isen »----, enn og på de lange fotbretter som det er bekjent at lappene og andre betjener seg av til deres vintertog, men----har ikke kunnet komme meget vidt inn i landet, men etter at han hadde mistet en av sine folk som våget seg noe videre forut, og fait ned for ders øyne, så at de vel kunne høre hans klagen og skriken, men ikke kunne komme hen til ham, har han måttet vende om tilbake igjen uten dette menneske, og uten alt hap om å komme noensinne videre.«30 Noe mer om denne ferden kan vi ikke si, siden Andersen hverken oppgir skipperens navn eller når hendeisen fant sted. Den sidste som prøvde å trenge inn i landet på 1700-tallet, var dansken Lars Dalager. I 1751 startet han fra området ved Frederikshåb, kom seg et lite stykke inn på isen, og oppholt seg der et par da- ger. Lik andre ekspedisjonsledere mente også Dalager at innlandsisen ikke lot seg krysse til østkysten, og som Egede pekte han på proviantproblemet som et ho- vedhinder. Det ville ikke være mulig å frakte med seg nødvendig proviant for ferden fram og tilbake til østkysten, hevdet Dalager. Erfaringene fra Hans Egede til Lars Dalager pekte altså alle i samme ret- ning; Østbygda kunne ikke nås over land. Dermed forsvant mye av interes- sen for å utforske innlandsisen. Både of- fentlige og private interesser trakk føle- hornene inn, og etter Dalager lå innlan- det så godt som uforstyrret i mer enn hundre år. 20 [17] 1700-talls pionerene nådde altså ikke lenger enn til randsonen av innlands- isen, men flere av dem var mer fram- synte enn de selv kanskje var klar over; provianteringen var trukket fram som et problem, og skiene var så vidt prøvd. Begge disse momentene skulle bli sen- trale for den første ekspedisjonen som maktet å krysse isen. Fra midten av 1800-tallet begynte innlandsisen på ny å bli interessant. På den tiden hadde man innsett at østbygda slett ikke lå på østkysten, men på den sørgelige delen av vestkysten, og innlan- det var dermed ikke lenger aktuell som ferdselsvei for å finne den gamle boset- ningen. Nå vakte innlandsisen interesse i seg selv. Forskerne hadde akseptert teorien om istider i Europa, og Grøn- land ble et naturlig studieobjekt. Ikke minst bidrog dansken Hinrich Rink til denne utviklingen, og Danmark styrket den vitenskapelige aktiviteten i 1876 ved å sette ned en kommisjon for å lede de geologiske og geografiske undersø- kelsene på Grønland. Strategien var de lærde likevel ikke enige om. Rink hev- det at for vitenskapens skyld var det ikke avgjørende å krysse innlandet. Like fruktbar kunne en ekspedisjon inn til midten være. Men professor Johnstrup mente at bare en kryssing kunne fortelle om det fantes isfrie områder i det indre, om isen var gjennomskåret af fjellkjeder osv. Professor Erslev delte Johnstrups synspunkt, men understreket i tillegg at en kryssing var et nasjonalt æresmål. Han pekte på at vitenskapsmenn og Vanskelig is mot vestkysten. Elvene var ofte vanskelig å krysse. 21 [18] oppdagere i mange land viste stor in- teresse for Grønland, og mente at flere ekspedisjoner snart ville legge i vei for å forsere innlandsisen. Erslev så gjerne danskene som de første i dette løpet, »..., og vi kunne saaledes selv udføre Hovedsagen deroppe, mens Detaillen overlades andre, der komme bagefter.«31 Allerede i 1878 avgikk en dansk eks- pedisjon mot innlandet, ledet av J. A. D. Jensen. Etter store anstrengelser nådde man ca. 70 km innover isen til de nuna- takker som siden har båret Jensens navn. Meningen var at denne ekspedi- sjonen skulle berede grunnen for større danske fremstøt mot innlandet, men danske forskere kom i neste omgang til å konsentrere seg om randsonen. Inn- landsisen skulle andre nordiske land komme til å forsyne seg av. Etter Jensen forsynte den svensk- finske forsker og oppdager Adolf Nor- denskiold seg først. Han hadde prøvd seg på innlandsisen i 1870, og kom nå tilbake i 1883. Med hovedekspedisjonen nådde han ca. 100 km innover isen med utgangspunkt i området ved Kri- stianshåb. Hans ekspedisjon er særlig husket fordi to av medlemmene - begge samer og de eneste som brukte ski - på egen hånd nådde atskillig lengre øst- over. Ifølge samenes egne beretninger nådde de 230 km videre fra hovedleiren og opp til 1947 meter over havet. Bereg- ningene er usikre, men de nådde langt nok til å bekrefte at Rinks strategi var holdbar. Det var ikke nødvendig å krys- se isen for å avgjøre viktige spørsmål om innlandet. Etter Nordenskidlds eks- pedisjon var det i realiteten klart at isen dekket landet fra kyst til kyst, og innlan- det var en enorm snø- og isvidde utmer- ket egnet for skiløpere. Denne observa- sjonen var det altså som inspirerte Nan- sen til skiferden. Det siste krafttaket mot innlandet - før Nansen dukket opp - var den før nevnte Peary i 1886. Da Fridtjof Nansen stod klar i Umi- vik, var det derfor Erslevs hovedsak som gjenstod, kryssingen som et nasjo- nalt æresmål. Nansen gjennom innlandet Umivik er en naturvakker, men øde fjordarm hvor eskimoene fra tid til an- nen fangster. Nansen og hans menn til- bragte noen dager her for å komme seg etter strabasene i isen, og den 15. august ble kursen satt mot Kristianshåb. Av- standen dit var 650 km. Etter en rekog- nosering kom de velbjerget gjennom randsonen og inn på tryggere is. Da Nansen la fram ekspedisjonspla- nen i januar 1888, hadde han lagt stor vekt på at utstyret måtte gjøres så lett som mulig for at fremrykkingen kunne skje hurtig. Siden alle planer om trekk- dyr etter hvert fait i fisk, ble det enda mer påkrevet å redusere vekten. Tidlige- re ekspedisjoner hadde ofte hatt tunge og klumpete sleder, men både Jensen i 1878 og Nordenskiold i 1883 hadde vist den rette veien; flere lette sleder i stedet for få og tunge. Nansen gikk enda et steg videre på samme linje og tok den norske skikjelken til modell fordi den var sterk og lett, og de brede meiene fløt godt i løssnø. Surret sammen med lærremmer var sleden også enkel å reparere, samti- dig som den var myk og føyelig i van- skelig lende. Konstruksjonen ble utmer- 22 [19] .r •'>'• • " *' Isen mot vestkysten ble etter hvert så oppsprukket at vi måtte etterlate nesten alt utstyret. Vi tok bare det mest nødvendige i ryggsekken og et par staver for å komme oss ut av isen og ned til kysten. ket, og brukes den dag i dag av norske hundekjørere. De første dagene fra Umivik var Nansens sleder likevel så tunge at flere mann måtte til på hver siede. Med i alt fem sleder rykket ekspedisjonen derfor svært langsomt fram i begynnelsen. Et- ter hvert som proviant og brennstoff minket og stigningen avtok, gikk det raskere fremover ved at fire mann had- de hver sin siede, og den femte trakk Nansen og Sverdrup sammen. Da de kom høyere, ble trumfkortet tatt fram - skiene. Ni par ski var ekspe- disjonen utstyrt med, to par av eik, og resten bjerkeski. Lengden var ca. 230 cm. Bjerkeskiene var »skodd« med tynne stålplater for å beskytte mot vat og kor- net snø, og under midten var innfelt et skinnstykke for å hindre at skia gled til- bake. Nansen sier selv at disse forholds- reglene viste seg unødvendige, og kunne være spart. Bindingen var svær enkel, med et tåband og en hælrem av lær. Jo mindre man føler bindingen, desto len- ger holder man ut på vidda, mente Nan- sen. Selv om sledene stadig ble lettere, isen flatet ut og skiene var en påtagelig hjelp, var framrykkingen likevel betyde- lig langsommere enn Nansen hadde an- tatt. 20 til 30 km om dagen hadde han reknet med, men det viste seg å være alt- for optimistisk. I Nansens dagbok for 8. september kan vi lese: »Føret er utrolig tungt, det tungeste, vi endnu har havt, 23 [20] uagtet det er haardt; denne foksne er traa som sand at trække paa. Vi slider os frem mod snefok og vind.«32 Snøfokket skapte problemer på en an- nen mate også. For å spare vekt skulle alle deler av utrustningen ha flere funk- sjoner. Følgelig ble teltet sydd i fem de- ler for også å tjene som seil på sledene. De enkelte delene snørte de sammen hver kveld, men fikk aldri teltet tett. Ofte ble soveposene dekket med snø i løpet av natten, og skapte ubehagelige forhold for morgenstellet. Nansen var nødt til å innse at det var umuligt å nå Kristianshåb før siste bat til København gikk. For mye verdifull tid hadde gått tapt på østkysten. Han en- dret kursen til Godthåb, en strekning som var ca. 200 km kortere, men som trolig ville føre den ut i vanskeligere områder på vestkysten. Da randsonen og den hårdeste stig- ning var tilbakelagt, lå det monotone innlandet foran dem: »Det daglige liv i denne tid gik sin regelmæssige gang og udmerkede sig ved sin mangel paa større begivenheder,« sier Nansen selv.33 Men problemfritt var livet der inne i ødelan- det langt fra. Tørsten var lei, for de had- de ikke brennstoff til mer enn matlag- ning. Ideen til kokeapparatet, en sprit- brenner med to kjeler oppå hverandre, hadde Nansen fått fra Greely, en for- gjenger i arktis han hadde studert inngå- ende. Maten koktes i den nederste kjelen samtidig som snø ble smeltet i den øvre. Selve brenneren er i dag forsvunnet, bare kjelene er bevart, og derfor er det ikke muligt å måle effekten av appara- tet. Selv var Nansen slett ikke fornøyd, og til Framferden fem år senere kon- struerte han kokeren etter et annet prin- sipp. Basisprovianten - pemmikan produ- sert i København - viste seg heller ikke å være tilfredsstillende. Etter Nansens oppskrift skulle tørket kjøtt blandes med fett. Ved en misforståelse ble pemmika- nen renset for fett, noe Nansen ikke oppdaget før han reiste gjennom Kø- benhavn på vei til Grønland. Da var det for sent å gjøre noe, og de måtte klare seg med fettfri pemmikan. Fetthunger plaget dem etter hvert som de kom inn- over isen, og særlig var Sverdup ille ute. Han var inne på tanken om å drikke støvelsmurning for å få mer fett, men etter et godt råd fra Nansen lot han tan- ken fare. Fetthungeren gjorde ikke kulda min- dre slem, selv om ekspedisjonen ellers var godt utrustet til å tåle kulde. På det laveste sank temperaturen til ca. minus 45 grader celsius, men reinskinnsovepo- sene holdt den verste kulda ute. Både for å spare vekt og holde på varmen hadde Nansen latt sy to poser som hver rommet tre mann. Samene hadde skinnklær, men de fire andre bar gjen- nomgående ullklær med en tynn seil- duksdrakt utenpå til beskyttelse mot vind og snø. Fottøyet for nordmennene var lærstøvler og »lauparsko«, en myk lærstøvel som på den tiden var vanlig brukt i Norge som skistøvel. Samene hadde »finnesko« fylt med sennegress (carex vesicaria). Finnesko er laget av reinsdyrskinn og fylles med sennegress for å isolere mot kulde og oppta fuktig- het fra foten. Rundt 5. september nådde Nansen det høyeste punktet på ruta, ca. 2800 24 [21] Endelig fremme! Vi ser mot Austmannatjern, nøyaktig samme sted som Nansen endte sin isvandring. m. o. h. Etter hvert som vinden ble vest- lig kunne de nå til tider heise seil på sle- dene, og rykket dermed raskere fram. Kystfjellene kom i sikte den 18. septem- ber, men først seks dager senere kunne de sette foten på bart land. De siste kilo- metrene av is var nemlig en labyrint av sprekker hvor det bød på formidable problemer å finne en farbar vei. Navige- ringen med sekstant og kronometer må ha fungeret utmerket under hele isvan- dringen, for posisjonen på land ble fastslått med stor nøyaktighet. De fant et dalføre som førte ned til Ameralik- fjorden, og Nansen kalte dalen Aust- mannadalen. Nansen hadde fryktet at kysten ut til Godthåb ville bli en hard tørn, og han fikk rett. Vel nede ved fjorden var det ingen annen utvei enn å bygge en bat med det som var for hånden og prøve å nå Godthåb vannveien, 100 kilometer utover fjorden. Ved hjelp av teltet og grener fra vidjekjerr bygget de en primi- tiv bat som Nansen og Sverdrup i løpet av tre dager rodde 85 km til en misjons- stasjon nær Godthåb. Noen dager senere ble resten av ekspedisjonen hentet, og den 12. oktober var Nansen og hans men forenet i Godthåb. Men det siste skipet til Danmark had- de forlatt Godthåb, og skuffet måtte de seks mennene se en overvintring i øyne- ne. Vinteren gikk likevel lettere enn fryktet, og særlig Nansen nyttet tiden godt til å lære eskimokulturen å kjenne. 25 [22] Han brukte kajakken flittig og nød i ful- le drag det frie fangstlivet. I boka »Eski- moliv« skriver Nansen om tiden i Godthåb, og han uttrykker sterk sympa- ti med de innfødte i deres daglige kamp for å overleve. Da avskjedens time kom, i april med sesongens første bat, »var det ikke uden sorg, at flere af os drog bort fra det sted og det folk, hvor vi havde befundet os saa usigelig vel.«34 Nansen kommer hjem Selv om Nansen selv ikke rakk siste båten hjem, klarte eskimoer i kajakk å få Nansens beretning fra ferden om bord i skuta før den forlot Grønland. På denne maten fikk omverdenen høre om ekspe- disjonens suksess, et halvt år før de seks bolde menn selv nådde tilbake til sivili- sasjonen. Nyheten slo ned som en bom- be for lenge hadde det vært stille om grønlandsfarerne. Desto større grunn var det nå til å juble, og jublet ble det, i en rekke land, men først og fremst na- turligvis i Norge. I løpet av vinteren bygget det seg opp den rene »Nansen- feber«. Avisene hyllet ham og stem- ningsbølgen steg til de store høyder da det nærmet seg tiden for hjemkomst. Første stopp var København. Store mengder mennesker hyllet ekspedisjo- nens medlemmer, Fridtjof Nansen var i audiens hos kronprinsen og mottok rid- derkorset av Danebrogs orden, og Nan- sen talte på et stort møte i det geografi- ske selskap hvor både kronprinsen og kronprinsessen var til stede. Hadde mottakelsen vært stor i Kø- benhavn, var den overveldende i Oslo. Publikum sprengte politisperringene på kaien da skipet med ekspedisjonen la til, og under folkets elleville hyllest banet vognkortesjen seg vei gjennom gatene. Fridtjof Nansen var blitt nasjonalhelt. Nansen i perspektiv Fridtjof Nansens ferd over Grønland fant sted på en tid hvor Norge hadde stort behov for å vise sin nasjonale iden- titet. Unionsforholdet mellom Norge og Sverige skapte strid mot slutten av 1880- årene, og fra norsk side hevet det seg røster for å bryte ut av unionen. I sin velkomsthilsen til Nansen formulerte Bjørnstjerne Bjørnson seg slik: Hvad det gæller om for os er at fri os inadtil for åndstvang og udadtil for Sverige. Enhver dåd som Deres gir et vældig bidrag. Den styrker folkets æresfølelse og mot, og den vækker de fremmedes samfølelse.35 Ved siden av å styrke nordmenns nasjo- nalfølelse, kom ferden også til å føre Nansen mer direkte inn i de begivenhe- tene som resulterte i oppløsningen av unionen med Sverige. Ekspedisjonen gjorde hans navn kjent i utlandet, og han etablerte forbindelser som siden ble nyttige for ham. Særlig fikk Nansen mange innflytelsesrike venner i Storbri- tannia, og flere av dem kom til å spille en viktig rolle da Nansen i 1905 - på den tiden unionen med Sverige ble oppløst - ble utnevnt til norsk ambassadør i Stor- britannia. På ferden ble vitenskapelige obser- vasjoner bare gjort i den grad de var for- enlige med en raskest mulig fremryk- ning. Ressursene måtte først og fremst settes inn for å sikre at alle kom velber- get fram. Foruten meteorologiske obser- vasjoner ble derfor ekspedisjonens vik- 26 [23] tigste vitenskapelige resultat å bevise at isen dekket innlandet fra kyst til kyst. Her lå også et unionspolitisk poeng for- di Nordenskiold inntil det siste hadde hevdet at innlandsisen kunne være gjen- nomskåret av isfrie områder. Læregut- ten fra Norge viste at den svenske eks- perten tok feil. Kryssingen av Grønland ble altså ho- vedsaklig et avansert stykke friluftsliv, og Nansens bok om ferden kan leses som et uttrykk for dette. Med velberådd hu gav han boken tittelen »På ski over Grønland« for å understreke den viktige rolle skiene hadde spilt på ferden. Bo- ken førte da også til et kraftig oppsving for skisporten både Norge og i andre lande. Om skisportens utvikling i Tysk- land sier f. eks. A. Fendrich at »Nansens dåd og verk virket som en befrielse for den nølende usikkerheten som de første forsøk på ski hadde vært foretatt med. Et uhørt oppsving tok til.«36 Nansens utrustning er ofte blitt lov- prist i høye toner, særlig fordi han la mye arbeid i å skape sterke, men samti- dige lette produkter. Men alt var ikke like gjennomført. Best ble resultatet na- turlig nok når Nansen hadde tid til å eksperimentere med utgangspunkt i en velprøvd tradisjon. Typisk i så mate er skiene og sleden, bygget etter gamle norske tradisjoner og finpusset for fer- dens krav. Pemmikanen, basisprovian- ten, var resultatet av en god tradisjon, men Nansen testet ikke produktet. En liten smakebit fra København ville for- talt at fettet var fjernet. For soveposen var forholdene omvendt. Ingen pålitelig tradisjon var utviklet, men Nansen eks- perimenterte seg fram til et vellykket produkt, poser av reinskinn. For telt og kokeapparat var utgangspunktet som for soveposen, men særlig Nansens telt- konstruksjon bar preg av manglende utprøvning. En grundig test i norsk vin- terfjell ville fortalt Nansen at et telt sur- ret sammen av flere deler ikke holder snøfokket ute. Nansen var skeptisk til skinnklær som han mente var dårlig leder for transpirasjon fra kroppen, og de samiske støvlene, skallene, fryktet han væten kom til å ødelegge. Den eneste erfaring Nansen her gir utvetydig uttrykk for, er at skallene viste seg svært godt egnet på det kalde innlandet. Han fikk selv et par skaller av Balto og brukte dem både på ferden over isen og vinteren gjennom i Godthåb. Fra eskimoenes påkledning overtok Nansen deres overdel med het- te, ånoråq. Eskimokulturen hadde også utviklet det produktet som på en grunnleggende mate skulle sette skillet mellom den gamle og den nye tid i utforskningen av Grønland - hundespannet. På Nansens tid hadde riktignok noen få utforskere prøvd hunder, men uten særlig suksess. Robert Brown, mannen med øst-vest- ideen, var en av dem. Brown så likevel fordelen ved hunder, og hevdet frem- synt at provianten i fremtiden burde transporteres på hundeslede.37 Nansen så også at trekkdyr var løsenet, og nevn- te i søknaden til Universitetet høsten 1887 at sledene muligvis ville bli trukket av hunder. Det ser likevel ut til at Nan- sen ble mer opptatt av å få med reinsdyr, og la mindre energi i arbeidet med å skaffe hunder. Slik ferden ble gjen- nomført, kom Nansen dermed til å stå 27 [24] Nansens ånd svever fortsatt over innlandsisen. med ett ben i den gamle og det andre be- net i den nye tid. Mennesket som trek- kraft var en ufruktbar arv fra fortiden, mens viktige deler av utrustningen el- lers pekte fremover. Allerede fire år etter Nansens ferd over Grønland, i 1892, viste Peary hun- denes overlegenhet da han krysset Nord-Grønland, en ferd fire ganger lengre enn hva Nansen hadde prestert. Selv om Fridtjof Nansen ikke maktet å tå steget fullt og helt inn i den nye tid, viste Grønlandsferden likevel hans kva- litet. Ekspedisjonen ble da også porten til enda større prosjekter. Best kjent er »Fram«-ferden mot Nordpolen i årene 1893 til 1896. Den Norske regjering hadde ikke ønsket å støtte Grønlandsplanen økonomisk, men ferden mot polen ble villig støttet med penger av det offentlige Norge. »Fram«-ferden må vi derfor i stor grad betrakte som en nasjonal ekspedisjon. Gjennom ishavsfangsten hadde norsk sjøfartsmiljø atskillig arktisk erfaring lenge før Nansen, men først med ham tok Norge steget inn i polarforskningen hvor landet snart kom til å spille en le- dende rolle. Ferden mot Nordpolen med skipet »Fram« er allerede nevnt, og i 1898 tok Otto Sverdrup »Fram« ut på ny ferd hvor han gjennom fire år utfor- sket store deler av arktisk Canada. Året etter at Sverdrup kom tilbake til Norge, la Roald Amundsen ut mot den samme delen av verden, og i løpet av tre år trengte han helt gjennom Nord-vest passasjen. På den samme tiden begynte 28 [25] også nordmenn den systematiske ut- forskningen av Svalbard. Likeledes gjor- de nordmenn seg sterkt gjeldende på den andre polen. Den første overvin- tringsekspedisjonen reiste sørover i 1898, og norsk utforskning av Antarktis kulminerte med Amundsens ferd til polpunktet i 1911. Men det var Fridtjof Nansen som tok det første steg. Det går en linje hos Nansen helt fra ferden med »Viking« i 1882, gjennom bergensårene og fram til Grønlandspla- nen blir meislet ut og gjennomført: urokkelig tro på egne krefter, ubøyelig vilje til å realisere en beslutning. Samti- dig stod Nansen på skuldrene av mange forgjengere, og oppgaven lå i tiden. Med Eigil Knuths ord flagrede de forskjellige Traade med deres løse Ender i Luften, indtil Man- den kom, der festede sin Opmærk- somhed paa dem og kunde samle dem i sin Haand.38 Epilog: Originalen og kopien Mange har gjort Nansen grønlandsfer- den etter - på sin mate. Hva vi forsøkte høsten 1988, var å gjøre Nansen ferden etter - på hans egen mate. Da vi la ut fra Umivik 15. august, på dagen ett hundre år etter pioneren selv, hadde vi i nesten to år arbeidet med å gjenskape Nansens utstyr for å finne et svar på spørsmålet: Hvordan føltes det å være de første over innlandsisen? Med skrivebordet som ut- gangspunkt har bindsterke verk vært skrevet for å fortelle om bedriften, men ingen hadde prøvd på sin egen kropp og sjel å gå Nansen-ruta om høsten med originalt utstyr. Kokeboka for å lage Nansen-utstyret var hans egen beretning fra ferden, »Paa ski over Grønland«. Sledene var det ikke noe stort problem å fremskaffe for som før sagt brukes denne modellen i Norge den dag i dag. Ski, bindinger og staver måtte derimot spesiallages. Den grove bambusen til stavene hentet vi i Pakistan! Vi innledet et fruktbart sam- arbeid med produsenter over det ganske land, og folk tok opgavene som en ut- fordring. En samekone i Troms sydde reinskinnsutstyret, to enkle og en dob- bel sovepose og flere par skaller. I mai 1987 gikk den første prøveturen av sta- belen i 1200 meters høyde på Finse. Mo- dige la vi i vei fra hotellet og stavret oss en kilometer over Finsevannet med ski av hel askeved, en svært enkel lærbin- ding og alpestokk til stav. Den harmo- niske rytmen var vel ikke akkurat kjen- netegnet, men erfaringen var langt fra håpløs. Flere prøveturer i løpet av neste vinter gjorde at vi etter hvert følte oss hjemme på Nansens skiutstyr. Blant de større problemene var å gjenskape Nansens kokeapparat og pro- dusere ca. 60 kg pemmikan. En fremra- gende håndverker tok seg av kokeren, og en større næringsmiddelprodusent så seg villig til lage pemmikan. Resten av proviantlisten var også satt opp ifølge Nansen, og var slett ikke ulikt våre da- gers mat; kjeks, knekkebrød, smør, ost, syltetøy og te. En spesialitet var Nan- sens kjøttkjeks, finhakket kjøtt innbakt i kjeks, som ble vår favoritt og måtte ra- sjoneres strengt! Ferden vår gikk raskt og effektivt et- ter programmet. En fiskeskøyte bragte oss fra Angmagssalik til Umivik hvor vi 29 [26] Nansens drift i isen og rute over innlandet. som Nansen lå et par dager for å finpus- se utstyret. Med hver vår siede på 120 kg ble stigningen tung, men annet var da heller ikke å vente. Etter 27 dager åpen- bartes randsonen mot vestkysten, og vi kunne konstatere at sekstantnavigerin- gen hadde bragt oss til nøyaktig samme punkt som Nansen - Austmannatjern. Randsonen var håpløst vanskelig, og et- ter et par dagers blodslit med minimal fremgang ble mesteparten av utstyret latt tilbake inne i iskosset. Kun utstyrt med mat for et par dager tok vi oss ut av isen og la i vei nedover Austmannada- len til Ameralikfjorden, samme rute som Nansen. Derfra gikk vi nordover til den lille landsbyen Kapisigdlit hvor båtskyss bragte oss videre til Godthåb. At ferden vår forløb så smertefrit, vi- ser først og fremst hvor funksjonelt Nansens utstyr var. Som Nansen var vi også særlig imponert over skallene som fylt med sennegress holdt oss gode og varme på bena selv i de laveste tempera- turer. Reinskinnsoveposene gav behage- lige netter også når kvikksølvet på det kaldeste krøp under 40. Nansens prinsipp for påkledning, iso- lerende ull med et vindtett lag ytterst, dannet skole, og fungerte som ventet ut- merket også for oss. Skulle vi krysset Grønland anno 1988 og fulgt Nansens ord anno 1888 hvor han understreket »at alt maa være af let- teste slags,« ville avstanden til Nansen likevel blitt svært merkbar. Moderne utrustning har sin store fordel i lav vekt, og en grønlandskryssing er - som Nan- sen påpekte - først og fremmest et vekt- problem. I en pionerdåd er den mentale kraften trolig av større betydning enn den fysi- ske innsatsen. Å gjenskape en slik dåd fullstendig er derfor umulig. I 1888 var ingen hjelp å få dersom livstruende si- tuasjoner inntrådte. I dag vil enhver ekspedisjon - selv i det indre av Grøn- land - bli rammet inn av et sikkerhets- nett. Vi kunne om nødvendig aktivisere nødpeilesenderen. Nansen og hans menn hadde ingen kjennskap til bre, og ekspedisjonserfaringen var tross alt sterkt begrenset. Som fjellsportutøvere gjennom en årrekke stilte vi med et langt sterkere utgangspunkt enn 1888- ekspedisjonen. Legg så til Nansens dra- matiske landing på østkysten og roturen i den selvkonstruerte båten på vestky- sten, og forskjellen mellom kopien og originalen blir stilt i relieff. Vår reise i tid og rom hundre år tilba- ke gav likevel en enestående innlevelse i en historisk ferd som ble et symbol på 30 [27] handlekraft og vågemot, hvor den intel- ligente refleksjon paret med sterk vilje og total fysisk innsats gav mennesket seier over maktene. Knud Rasmussen beskriver inntrykket fra Fridtjof Nan- sens Grønlandskryssing slik: »Fridtjof Nansen er gået på ski over Grønland«, rygtedes det langs vestky- sten fra boplads til boplads. ... Vi kunne ikke forstå, at denne skifærd var mulig. Men hvad vi straks begreb - det var den fanfare, der lå i den fremmede mands navn! Der var klang i det af modig handling, af dåd og af eventyr. Og vi tog den fremme- de mand til os som vor egen, vor helt og vort forbillede. Ham ville vi ligne, som ham ville vi være, når vi engang blev voksne.39 Noter 1. Her sitert etter Fridtjof Nansen: Paa ski over Grenland, Kristiania 1890, s. 6. 2. Paa ski..., s. 1. 3. Fridtjof Nansen: »Langs Grønlands østkyst«, Geografisk Tidskrift, 1. bind, København 1883-84, s. 76 ff. 4. Paa ski..., s. 2. 5. Steinar Kjærheim: Fridtjof Nansen. Brev. 1882- 1895. Universitetsforlaget 1961. Nr. 21 er et utkast til brev av 17. juni 1884 til re- daktøren av dansk Geografisk Tidskrift A. Mou- rier, og i dette utkastet beskriver Nansen sin plan om å gå på ski over Grønland. Tanken om en felles dansk-norsk ekspedisjon nevnes ikke i ut- kastet, men i Paa ski..., s. 5 sier Nansen at han »i et brev til en bekjendt i Danmark« i 1884 frem- kastet denne tanken. 6. Karen Helle: »Fridtjof Nansen, zoologistudent og forskerrekrutt i Bergen«, Naturen, 1987 nr. 6, s. 209. 7. Ibid., s. 211 8. Her gjengitt etter Tim Greve: Fridtjof Nansen 1861-1904, Oslo 1973, s. 51 m. note. 9. Kjærheim, op. cit, f. eks. brev nr. 30. 10. Robert E. Peary: »A Reconnaissance of the Greenland inland ice«, Bulletin of the American Geographical Society, XIX 1887, s. 261 ff. 11. Peary ønsket utvilsomt å bli den første til å krys- se Grønland. I Northward over the »Great Ice«, Lon- don 1898, skriver han s. XXXVII at Nansens »forestalling of my work was a serious blow to me;«. 12. Her sitert etter Liv Nansen Høyer: Eva og Fridtjof Nansen. Oslo 1954, s. 80. 13. Rigsarkivet, København, privatarkiv nr. 5444, familien Gamel II 3. 14. Her sitert etter Greve, op. cit., s. 66. 15. Fridtjof Nansen: »Grønlands indlandsis«, Natu- ren, januar 1888, s. l ff. 16. Nationaltidende, København, 25. januar 1888. 17. Dr. Robert Brown: »Das Innere von Grønland«, Petertnanns Mitteilungen, 17. bind 1871, s. 389. 18. Paa ski..., s. 433, note 1. 19. Møte i Royal Geographical Society i London 1892. Her sitert etter Greve, op. cit. s. 113. 20. Se f.eks. Paa ski..., s. 17. 21. Her sitert etter Greve, op. cit. s. 63 f. 22. Paa ski..., s. 30. 23. Paa ski..., s. 216. 24. Kongsspegelen, Oslo 1965, s. 65. 25. Paa ski..., s. 227 26. Nansens røst. Artikler og taler av Fridtjof Nansen, Oslo 1945, s. 158. 27. Nationaltidende, 22. mai 1889. 28. Paa ski..., s. 124. Samme episode også nevnt i Børge Fristrup: Inlandsisen, København 1963, s. 29 f. 29. Louis Bobé: »Mathis Jochimssen. Den første na- turforsker i Grønland«, Det Grønlandske Selskabs Aarsskrift 1915. s. 50 ff. 30. Her sitert etter Johan Anderson: Efterretningerom Island, Grønland og Strat Davis. Københavnl748, s. 149 ff. 31. Ed. Erslev: »Udtog af A. E. Nordenskiolds Rap- port om Grønlandsexpeditionen 1883«, Geogra- fisk Tidskrift, op. cit., s. 56 ff. 32. Paa ski..., s. 474. 33. Paa ski..., s. 665. 34. Paa ski..., s. 665. 35. Her sitert etter Greve, op. cit., s. 89. 36. Her sitert etter Jacob Vaage: Norske ski erobrer ver- den, Oslo 1952, s. 59. 37. Brown op. cit. 38. Eigil Knuth: 4 Mand og Solen, København 1937, s. 121. 39. Knud Rasmussen: Polarforskningens saga, Køben- havn 1932. s. 215. 31 [28]